Bestandsutvikling i hekkebestander

Bestandsovervåking av overvintrende sjøfugl ble igangsatt i enkelte områder midt på 1970-tallet, men ble først landsdekkende fra 1980. Denne overvåkingen foregår fra Svenskegrensen i sør til Varangerfjorden i nord, med følgende ti primærområder: Østfold, Vest-Agder, Rogaland, Smøla, Trondheimsfjorden, Vega, Saltenfjorden, Vesterålen, Troms og Varangerfjorden.

Arter som overvåkes

Overvåkingen av vinterbestandene utføres som tellinger fra standardiserte tellepunkter på land av medlemmer i lokale avdelinger av NOF. Årlig deltar opptil 100 personer i dette arbeidet.

Opprinnelig ble overvåkingen satt i gang for å følge utviklingen til bestander av arter som overvintrer i så store antall i Norge at vi har et ekstra forvaltningsansvar for dem: islom, gulnebblom, gråstrupedykker, ærfugl, praktærfugl, stellerand, havelle og sjøorre. Med unntak av ærfugl hekker disse artene ved ferskvann spredt over store og øde områder, og det er derfor lettere å overvåke bestandene i overvintringsområdene langs norskekysten.

Områder som dekkes

De tradisjonelle overvåkingsområdene dekket stort sett indre deler av kysten, og Svalbard var ikke inkludert. SEAPOP har derfor etablert slik overvåking på Spitsbergen og i en rekke nye områder på den ytre fastlandskysten. De nye områdene utgjør et betydelig arealmessig tilskudd til overvåkingen og finnes i Telemark, Sogn og Fjordane/Hordaland, Leka i Nord-Trøndelag, Andøya i Nordland, yttersidene av Kvaløya og Vannøya i Troms, strekningen Hasvik – Sørvær på Sørøya i Vest-Finnmark og strekningen Berlevåg – Kongsfjord i Øst-Finnmark.

Arbeidet gjennomføres av en kombinasjon av personell fra de lokale NOF-avdelingene og innleid, profesjonell hjelp. På Svalbard foregår arbeidet på vestkysten av Spitsbergen, fra Isfjorden til Bellsund.

Kart og data

Søk opp data over vinterbestandenes utvikling i vår innsynsløsning.