SEAPOP  →  Om SEAPOP  →  Nyheter

Lundens vektendring mellom hekke- og overvintringsperioden beregnet for første gang

Gir informasjon som er svært viktig blant annet for forståelsen av hvordan ekstremvær kan påvirke arten.

Konsentrasjonen av miljøgifter i storjo bestemmes hovedsakelig av næringsvalg

Næringsvalg hos arktiske sjøfugler er viktigere for eksponering av miljøgifter enn overvintringsområde og langtransport, viser ny forskning.

Klimaforandring truer krykkja – ekstremvær og endret byttetilgang svekker rekrutteringen

Dårlig vær er dårlig nytt, også for den rødlistede krykkja. Ny forskning viser at vindforhold kombinert med tilgjengelige byttearter er viktig for ungeproduksjonen hos denne sjøfuglen.

Varmere hav i nord er dårlig nytt for ærfuglen

Høyere temperatur i havet i nordlige farvann er ikke bra for alle. For ærfuglen går det ut over bestanden.

Lysloggere og stabile isotoper bidrar til å kartlegge myteområder

Lysloggere i kombinasjon med stabile isotoper i fjær gir kunnskap om når og hvor fjærfellingen finner sted.

Standardisering og tilrettelegging av sjøfugldata til bruk i konsekvens- og miljørisikoberegninger

Ny NINA-rapport gir anbefalinger for hvordan sjøfugldata best skal brukes i konsekvens- og miljørisikoberegninger.

Overraskende beiteadferd hos alkekongen

Nytt studie gir visuelt innblikk i alkekongens beiteatferd.

Rapport fra SEAPOPs nøkkellokaliteter i 2017

Årets rapport fra nøkkellokalitetene gir en oversikt over hekkesesongen 2017.
SEAPOP årsbrosjyre 2018 forside

SEAPOPs årsbrosjyre for 2017 er tilgjengelig

Hekkesesongen 2017 var intet lyspunkt. De nedadgående trendene for sjøfugl i Norge er vedvarende.

Episoder med massedød av sjøfugl kan ha store effekter for bestandene

Hundrevis av døde lunder strandet i Sørvest-Norge i februar-mars 2016. Oppfølgende undersøkelser indikerer betydelige konsekvenser for populasjonene som ble rammet.

Varmere hav kan gi hekkesvikt hos sjøfugl

Har sjøfugl endret hekketidspunkt som en respons på klimaendringer?

Storjo viser fleksibilitet i beiteatferd

Sporing ved hjelp av GPS-loggere gir innblikk i de ulike beitestrategiene hos storjo.

Endringer i krykkjens diett varsler «atlantifisering» av Arktis

Høyere andel av sub-arktiske og atlantiske arter i krykkjens diett styrker teorien om «atlantifisering» av Arktis.

Et åpent mini-seminar om SEATRACK-programmet

Hvor overvintrer de nordøst-atlantiske sjøfuglbestandene? Hold av mandag 19.mars.

Uvanlig evolusjonær utviklingsprosess hos stormsvaler

Ulike hekketidspunkt kan over tid ha utviklet genetisk ulike arter. Fenomenet kalles ‘allokroni’.

Toppskarvens diett kan forutsi rekrutteringen av nordøstarktisk sei

Andelen av ettårig sei i dietten til toppskarv gir forskerne en mulighet til å forutsi framtidig rekruttering av ungsei til den voksne bestanden.

Krykkjas fleksibilitet i beiteadferd kan bufre effekten av miljøforandringer i havet

Evnen til å tilpasse seg kan gjøre krykkja robust overfor endringer i det marine miljøet, men da er det nødvendig å sikre tilstrekkelig med beiteområder nær koloniene.

Alkekongen unnslipper ikke klimatrusselen

Fortsetter temperaturen i Arktis å øke vil alkekongens føde forsvinne og artens eksistens trues, på tross av den «lille kjempens» fleksibilitet i habitatvalg. Det er nemlig ingen steder å flytte.

Havsula blir en polar art

Nordlig forflytning knyttes til klimaendring.

Kartlegging av lundenes trekkmønstre indikerer at konkurranse og mattilgang om vinteren påvirker hekkesuksessen

Lange trekkruter og overvintring i nord er klare ulemper.

Varmere havmiljø svekker krykkjas eggproduksjon

Livsviktige byttearter for krykkja presses nordover ettersom havtemperaturen øker.

Toppskarv velger grunne kystområder

Og hannene dykker dypere enn hunnene for å finne mat, ifølge en ny studie som sammenligner hvor fuglene i to norske toppskarvkolonier fanger fisk.

Endret rytme i algeoppblomstringen i Arktis kan gi problemer for sjøfugl

Årlige algeoppblomstringer er grunnstammen i næringsproduksjonen i Arktis, og de er sterkt knyttet til havisen. Men med klimaoppvarming øker issmeltingen, og tidspunktet for algeproduksjon forskyves. Hva blir konsekvensene for sjøfuglsamfunnene?

Konkurransen mellom fiskerier og sjøfugl – hvordan kan den best studeres?

Sjøfugl er svært sensitive overfor endringer i forekomst og størrelse på byttedyr som fisk og krepsdyr. Men hvor godt vet vi om fiskeindustrien bidrar til å redusere næringsgrunnlaget for sjøfuglbestandene? Og hvordan måler man graden av konkurranse mellom sjøfugl og fiskeindustri?

Krykkjenes hekkesuksess påvirker timing av vintertrekket

Men ikke i alle kolonier – nordnorske og arktiske bestander skiller seg ut, ifølge ny studie om «carry-over effects».

Brå klimaskift påvirker fuglene mest

At havet varmes opp har isolert sett liten effekt – det er farten oppvarmingen skjer i som får betydning for sjøfuglene.

Migrasjonsstrategi kan avgjøre klimaets effekt på ærfugl

Det er for lettvint å dra generelle slutninger om hvordan en sjøfuglart vil påvirkes av klimaforandringer.

Teisten – en opportunist med gane for fisk og krepsdyr

Studier av sjøfuglenes diett kan også fortelle oss mye om endringer som foregår under havoverflaten.

Den sub-polare strømvirvelen (SPG): en lovende indikator på økosystemforandringer i Nord-Atlanteren

Ny forskning viser koblingene mellom store havstrømmer og sjøfuglenes populasjonsstørrelse og overlevelsesrater.

Rapport fra nøkkellokalitetene i 2016

Ingen bedring verken i bestandsutvikling eller hekkesuksess. Detaljerte resultater fra overvåkingsarbeidet i SEAPOPs nøkkellokaliteter i 2016 foreligger i en ny rapport.

Lansering av nettside med karttjeneste for SEATRACK

Har man noen gang opplevd det yrende livet i fuglefjellene langs norskekysten om sommeren, kan man lure på hvor fuglene blir av – når fjellet står tomt og stille i vinterhalvåret. Nå har vi gjort det mulig å se hvor sjøfuglene har tilhold utenfor hekkesesongen, basert på data fra tidenes største internasjonale lysloggerprosjekt for sjøfugl.

Vellykket seminar i Bergen

SEAPOP-seminaret i Bergen trakk mange deltagere, og en økning av bevilgningen fra KLD er et bevis på at SEAPOP leverer den kunnskapen myndighetene ønsker.

Ismåkens diett styrer opptaket av miljøgifter

Klimaendringene kan bidra til økt forekomst av miljøgifter i ismåkens diett.
Sébastien Descampsi holder foredrag under SEAPOP-seminaret i Bergen 2017

Foredrag fra SEAPOP-seminaret tilgjengelige

Kunne du ikke delta på SEAPOP-seminaret i Bergen? Nå er flere av foredragene tilgjengelige her.
Feltarbeider med lundeunge

Enkelte lyspunkt i et dystert 2016

Bestandsnedgangen fortsatte for mange sjøfuglarter, men rekrutteringen bedret seg noe.

Fjelljo har faste trekkmønstre, men også evne til variasjon

Kan endring i miljøforhold påvirke fjelljoens lojalitet til tidligere års trekkruter?

Life on the edge: Ismåken – en truet havisspesialist

I løpet av de siste tiårene har det vært en dramatisk nedgang i havis. Ismåken er en av få isavhengige sjøfuglarter, og i tillegg truet og rødlistet i alle land hvor den hekker.

Ny metodikk forbedrer data fra lysloggere

Gjør prosessering av data fra alle typer lysloggere enklere og mer nøyaktig enn tidligere etablerte metoder.

Migrasjonsstrategier hos ærfugl fra Svalbard

Ærfuglhunner fra Svalbard er sporet ved hjelp av lysloggere for å kartlegge forflytninger utenfor hekkesesongen.

Diett hos havsuleunger i Nord-Norge

Data fra flere nordnorske kolonier bekrefter at havsulen er en opportunist som jakter ulike typer bytte for å mate ungene sine. Hva betyr matvanene for havsulens evne til å møte klimaforandringene?

Bestandene av havelle og ærfugl går tilbake

Hekke- og overvintringsbestanden av ærfugl langs norskekysten går tilbake. Det samme gjelder overvintringsbestanden av havelle. En av årsakene som presenteres i en rapport er matmangel.
Deltagere på SEATRACK-workshop 2016

Vellykket SEATRACK workshop

Med 34 deltagere fra 18 ulike institusjoner i fem land.

Viktig overvintringsområde for ismåke kartlagt

Nærheten til nøkkelområder for sel og isbjørn er trolig avgjørende.

Kvitter seg med PCB gjennom egglegging

Men arbeidet med å ruge på egg og fore opp unger gjennom hekkesesongen frigjør mer giftstoffer til blodet hos krykkja.

Flere tusen sjøfugl drukner årlig i norske fiskeredskap

Og dybden garnene settes på påvirker hvor mange som blir fanget.

Svalbards dyreliv lider under klimaoppvarming

Innen 85 år vil Svalbard ha samme klima som Danmark har nå, dersom dagens utvikling fortsetter.

Punktlige terner i vinden

Med et klima i oppvarming er det registrert en framskynding av hekkeperioden for flere fuglearter. Hva vil klimaendringer bety for rødnebbternas ankomst til kysten om våren?

Overvintringsområdet har stor betydning

Valg av overvintringsområde har betydning for bestandsutviklingen hos polarlomvi. Dette er et av funnene i et nytt studium, som også avdekker at polarlomvihunnene i flere tilfeller trekker raskere og lengre vekk fra kolonien enn hannene etter at hekkesesongen er over.

Næringstilgangen svekket ved Hornøya – er grensen nådd for lundeungene?

Dietten til lundeungene på Hornøya er i forandring. På 80-tallet kom foreldrene inn med få, men store bytteemner, mens dietten i de senere årene består av flere småfisk. Dette er en kjent negativ utvikling fra kolonier lenger sør, hvor lundene nå knapt klarer å få unger på vingene.

Jo lenger nord, dess senere hekking

Tidsperiode for hekking varierer ikke bare mellom arter, men også mellom individer av samme art. Hvilke faktorer avgjør når et fuglepar starter hekkingen, og hvordan vil klimaendringer påvirke hekketidspunktet?

Krykkje og gassproduksjon side om side

Beitende toppskarv og kommersielle taretrålere viser sterk tendens til å benytte de samme områdene i kystsonen.

Nok et magert år for norske sjøfugler

Nå er rapporten fra arbeidet på SEAPOPs nøkkellokaliteter i 2015 klar. Mange arter sliter med dårlig reproduksjon og tilbakegang i bestandene, og resultatene for de voksne fuglenes overlevelse er dessverre heller ikke veldig oppløftende lesning.
Krykkjer på brygge

SEAPOPs årsbrosjyre for 2015 er publisert

Bestandsutvikling, hekkesuksess og overlevelse for sjøfugl i Norge i 2015 oppsummeres i SEAPOPs helt ferske årsbrosjyre. Det blir dessuten litt ekstra om blant annet SEATRACK, den nye rødlista for arter, sakte-TV fra Hornøya og betydningen av brefronter som beiteområder for fugl.

Derfor er nesten alle norske fuglefjell i Nord-Norge

Fuglefjellenes plassering er neppe tilfeldig, men hvorfor ligger de der de gjør? Ny forskning avdekker hva som gjør at sjøfugl langs norskekysten helst vil bo lengst nord i landet.

Klimaets virkning på rugende ærfugl

En ærfugl-hunn ligger på reir i ukesvis for å ruge fram ungene, uten å ta til seg næring. Er det vind, temperatur eller luftfuktighet som har størst betydning for energiforbruket hennes?

Skånsom metode for kjønnsbestemmelse av ismåke

En gruppe forskere har undersøkt ulike metoder for bestemme kjønn hos ismåke. Studiet er ikke bare nyttig og viktig – forskerne fant også en interessant kjønnsforskyvning hos den truede arten.

Alkekongene på Bjørnøya: hvor finner de maten?

Alkekongenes næringsområder, rekkevidde og habitat på Bjørnøya har nylig blitt undersøkt ved hjelp av blant annet GPS. Funnene fra undersøkelsen kan tyde på at fuglene er i bedre stand til å takle varierende miljøforhold enn tidligere antatt.

SEAPOP bidrar til sirkumpolar overvåkningsplan for sjøfugl

SEAPOP har bidratt betydelig til den sirkumpolare overvåkningsplanen for sjøfugl (CSMP) som ble publisert i 2015. CSMP har til hensikt å koordinere all overvåkning av sjøfugl i Arktis, og har som visjon å opprettholde biodiversiteten av arktiske sjøfuglbestander og styrke dem der det er mulig.
havhest

Fuglefjellene under press

Sjøfugler i Norge har lenge vært under et betydelig press og bestandene går tilbake langs hele kysten, der omtrent halvparten av fuglefjellsartene nå er oppført i den norske rødlisten som truet.
Havhest på vann

Sjøfugl og marine økosystemer

Sjøfugler i Norge har lenge vært under et betydelig press og bestandene går tilbake langs hele kysten, der omtrent halvparten av fuglefjellsartene nå er oppført i den norske rødlisten som truet.