SEAPOPOm SEAPOPNyheter

Godt nytt år!

Lunde og alke har ulik strategi under krevende vinterforhold

Lunden endrer diett mens alken velger å oppsøke nye områder.

Endret ankomsttid ved hekkelokalitetene for lomvi og polarlomvi

Lomvi og polarlomvi bruker stadig lengre tid i kolonien før eggleggingen starter.

Krykkjenes personlighet sier noe om hvilken strategi de bruker under næringssøk

Krykkjer med en uredd personlighet viser en mer spesialisert adferd under næringssøk.

Workshop om plast i sjøfugl

Oppgulp og avføring kan gi innsikt i hvilke skadevirkninger plast har på fuglebestandene.

Vellykket SEATRACK-workshop

Samlet 35 deltagere som representerer cirka 30 ulike institusjoner rundt Nord-Atlanteren.

Ekstratropiske sykloner om vinteren fører til nedsatt overlevelse hos ærfugl

Mer ekstremvær kan være dårlig nytt for ærfuglen.

Arktiske sjøfugler responderer ulikt på en tidligere vår

Enkelte arktiske sjøfugler starter hekkesesongen tidligere nå enn for 35 år siden.

Skuld’ Seien os feile, hvad havde vi da?*

Fant klare sammenhenger mellom hekkesuksess, beiteadferd og valg av byttedyr hos toppskarv.

Turisme og nærgående ferdsel svekker sjøfuglenes hekkesuksess

Virkningen varierer mellom arter, ifølge en studie fra Hornøya.

SEAPOP-seminaret 2019 utsettes

Ny dato blir i mars 2020..

Riktig klekketidspunkt kan redde ungene

Synkronisert klekking i sjøfuglkoloniene øker forsvarsevnen mot spesialiserte predatorer..

Doktorgrad på sjøfuglers trekkmønstre basert på data fra SEATRACK

- Med unge forskere som Benjamin på laget ser fremtiden lys ut for moderne sjøfuglforskning.

Rapport fra SEAPOPs nøkkellokaliteter i 2018

Med detaljerte estimater for de viktigste overvåkingsparameterne fra 14 lokaliteter.

Vil skremme sjøfugl fra å drukne

Mellom 4 000 og 8 000 sjøfugl drukner trolig årlig i forbindelse med det kystnære garnfisket i Norge, viser ny studie. Forskerne foreslår skremming som et mulig tiltak for å redusere antallet.

SEATRACK videreføres i en fase II

Planlegger blant annet å innlemme nye kolonier og instrumentere ungfugler for å levere data med enda høyere nøyaktighet og kvalitet.

Ferske SEATRACK-data tilgjengelige

Loggerdata fra 2018 er lagt inn i SEATRACK-applikasjonen.

Nyutviklet metodikk for kartlegging av svømmetrekk hos alkefugl

Et eksempel på hvordan data fra lysloggere kan benyttes selv når lysforholdene ikke tillater beregning av posisjonen.

SEAPOPs nettsted tilgjengelig på engelsk

Og nå kan du også følge oss på Facebook og Twitter.

Lundens vektendring mellom hekke- og overvintringsperioden beregnet for første gang

Gir informasjon som er svært viktig blant annet for forståelsen av hvordan ekstremvær kan påvirke arten.

Konsentrasjonen av miljøgifter i storjo bestemmes hovedsakelig av næringsvalg

Næringsvalg hos arktiske sjøfugler er viktigere for eksponering av miljøgifter enn overvintringsområde og langtransport, viser ny forskning.

Klimaforandring truer krykkja – ekstremvær og endret byttetilgang svekker rekrutteringen

Dårlig vær er dårlig nytt, også for den rødlistede krykkja. Ny forskning viser at vindforhold kombinert med tilgjengelige byttearter er viktig for ungeproduksjonen hos denne sjøfuglen.

Varmere hav i nord er dårlig nytt for ærfuglen

Høyere temperatur i havet i nordlige farvann er ikke bra for alle. For ærfuglen går det ut over bestanden.

Lysloggere og stabile isotoper bidrar til å kartlegge myteområder

Lysloggere i kombinasjon med stabile isotoper i fjær gir kunnskap om når og hvor fjærfellingen finner sted.

Standardisering og tilrettelegging av sjøfugldata til bruk i konsekvens- og miljørisikoberegninger

Ny NINA-rapport gir anbefalinger for hvordan sjøfugldata best skal brukes i konsekvens- og miljørisikoberegninger.

Overraskende beiteadferd hos alkekongen

Nytt studie gir visuelt innblikk i alkekongens beiteatferd.

Rapport fra SEAPOPs nøkkellokaliteter i 2017

Årets rapport fra nøkkellokalitetene gir en oversikt over hekkesesongen 2017.
SEAPOP årsbrosjyre 2018 forside

SEAPOPs årsbrosjyre for 2017 er tilgjengelig

Hekkesesongen 2017 var intet lyspunkt. De nedadgående trendene for sjøfugl i Norge er vedvarende.

Episoder med massedød av sjøfugl kan ha store effekter for bestandene

Hundrevis av døde lunder strandet i Sørvest-Norge i februar-mars 2016. Oppfølgende undersøkelser indikerer betydelige konsekvenser for populasjonene som ble rammet.

Varmere hav kan gi hekkesvikt hos sjøfugl

Har sjøfugl endret hekketidspunkt som en respons på klimaendringer?

Storjo viser fleksibilitet i beiteatferd

Sporing ved hjelp av GPS-loggere gir innblikk i de ulike beitestrategiene hos storjo.

Endringer i krykkjens diett varsler «atlantifisering» av Arktis

Høyere andel av sub-arktiske og atlantiske arter i krykkjens diett styrker teorien om «atlantifisering» av Arktis.

Et åpent mini-seminar om SEATRACK-programmet

Hvor overvintrer de nordøst-atlantiske sjøfuglbestandene? Hold av mandag 19.mars.

Uvanlig evolusjonær utviklingsprosess hos stormsvaler

Ulike hekketidspunkt kan over tid ha utviklet genetisk ulike arter. Fenomenet kalles ‘allokroni’.

Toppskarvens diett kan forutsi rekrutteringen av nordøstarktisk sei

Andelen av ettårig sei i dietten til toppskarv gir forskerne en mulighet til å forutsi framtidig rekruttering av ungsei til den voksne bestanden.

Krykkjas fleksibilitet i beiteadferd kan bufre effekten av miljøforandringer i havet

Evnen til å tilpasse seg kan gjøre krykkja robust overfor endringer i det marine miljøet, men da er det nødvendig å sikre tilstrekkelig med beiteområder nær koloniene.

Alkekongen unnslipper ikke klimatrusselen

Fortsetter temperaturen i Arktis å øke vil alkekongens føde forsvinne og artens eksistens trues, på tross av den «lille kjempens» fleksibilitet i habitatvalg. Det er nemlig ingen steder å flytte.

Havsula blir en polar art

Nordlig forflytning knyttes til klimaendring.

Kartlegging av lundenes trekkmønstre indikerer at konkurranse og mattilgang om vinteren påvirker hekkesuksessen

Lange trekkruter og overvintring i nord er klare ulemper.

Varmere havmiljø svekker krykkjas eggproduksjon

Livsviktige byttearter for krykkja presses nordover ettersom havtemperaturen øker.

Toppskarv velger grunne kystområder

Og hannene dykker dypere enn hunnene for å finne mat, ifølge en ny studie som sammenligner hvor fuglene i to norske toppskarvkolonier fanger fisk.

Endret rytme i algeoppblomstringen i Arktis kan gi problemer for sjøfugl

Årlige algeoppblomstringer er grunnstammen i næringsproduksjonen i Arktis, og de er sterkt knyttet til havisen. Men med klimaoppvarming øker issmeltingen, og tidspunktet for algeproduksjon forskyves. Hva blir konsekvensene for sjøfuglsamfunnene?

Konkurransen mellom fiskerier og sjøfugl – hvordan kan den best studeres?

Sjøfugl er svært sensitive overfor endringer i forekomst og størrelse på byttedyr som fisk og krepsdyr. Men hvor godt vet vi om fiskeindustrien bidrar til å redusere næringsgrunnlaget for sjøfuglbestandene? Og hvordan måler man graden av konkurranse mellom sjøfugl og fiskeindustri?

Krykkjenes hekkesuksess påvirker timing av vintertrekket

Men ikke i alle kolonier – nordnorske og arktiske bestander skiller seg ut, ifølge ny studie om «carry-over effects».

Brå klimaskift påvirker fuglene mest

At havet varmes opp har isolert sett liten effekt – det er farten oppvarmingen skjer i som får betydning for sjøfuglene.

Migrasjonsstrategi kan avgjøre klimaets effekt på ærfugl

Det er for lettvint å dra generelle slutninger om hvordan en sjøfuglart vil påvirkes av klimaforandringer.

Teisten – en opportunist med gane for fisk og krepsdyr

Studier av sjøfuglenes diett kan også fortelle oss mye om endringer som foregår under havoverflaten.

Den sub-polare strømvirvelen (SPG): en lovende indikator på økosystemforandringer i Nord-Atlanteren

Ny forskning viser koblingene mellom store havstrømmer og sjøfuglenes populasjonsstørrelse og overlevelsesrater.

Rapport fra nøkkellokalitetene i 2016

Ingen bedring verken i bestandsutvikling eller hekkesuksess. Detaljerte resultater fra overvåkingsarbeidet i SEAPOPs nøkkellokaliteter i 2016 foreligger i en ny rapport.

Lansering av nettside med karttjeneste for SEATRACK

Har man noen gang opplevd det yrende livet i fuglefjellene langs norskekysten om sommeren, kan man lure på hvor fuglene blir av – når fjellet står tomt og stille i vinterhalvåret. Nå har vi gjort det mulig å se hvor sjøfuglene har tilhold utenfor hekkesesongen, basert på data fra tidenes største internasjonale lysloggerprosjekt for sjøfugl.

Vellykket seminar i Bergen

SEAPOP-seminaret i Bergen trakk mange deltagere, og en økning av bevilgningen fra KLD er et bevis på at SEAPOP leverer den kunnskapen myndighetene ønsker.

Ismåkens diett styrer opptaket av miljøgifter

Klimaendringene kan bidra til økt forekomst av miljøgifter i ismåkens diett.
Sébastien Descampsi holder foredrag under SEAPOP-seminaret i Bergen 2017

Foredrag fra SEAPOP-seminaret tilgjengelige

Kunne du ikke delta på SEAPOP-seminaret i Bergen? Nå er flere av foredragene tilgjengelige her.
Feltarbeider med lundeunge

Enkelte lyspunkt i et dystert 2016

Bestandsnedgangen fortsatte for mange sjøfuglarter, men rekrutteringen bedret seg noe.

Fjelljo har faste trekkmønstre, men også evne til variasjon

Kan endring i miljøforhold påvirke fjelljoens lojalitet til tidligere års trekkruter?

Life on the edge: Ismåken – en truet havisspesialist

I løpet av de siste tiårene har det vært en dramatisk nedgang i havis. Ismåken er en av få isavhengige sjøfuglarter, og i tillegg truet og rødlistet i alle land hvor den hekker.

Ny metodikk forbedrer data fra lysloggere

Gjør prosessering av data fra alle typer lysloggere enklere og mer nøyaktig enn tidligere etablerte metoder.

Migrasjonsstrategier hos ærfugl fra Svalbard

Ærfuglhunner fra Svalbard er sporet ved hjelp av lysloggere for å kartlegge forflytninger utenfor hekkesesongen.

Diett hos havsuleunger i Nord-Norge

Data fra flere nordnorske kolonier bekrefter at havsulen er en opportunist som jakter ulike typer bytte for å mate ungene sine. Hva betyr matvanene for havsulens evne til å møte klimaforandringene?

Bestandene av havelle og ærfugl går tilbake

Hekke- og overvintringsbestanden av ærfugl langs norskekysten går tilbake. Det samme gjelder overvintringsbestanden av havelle. En av årsakene som presenteres i en rapport er matmangel.