SEAPOPOm SEAPOPNyheter

Teisten – en opportunist med gane for fisk og krepsdyr

Studier av sjøfuglenes diett kan også fortelle oss mye om endringer som foregår under havoverflaten.

Den sub-polare strømvirvelen (SPG): en lovende indikator på økosystemforandringer i Nord-Atlanteren

Ny forskning viser koblingene mellom store havstrømmer og sjøfuglenes populasjonsstørrelse og overlevelsesrater.

Rapport fra nøkkellokalitetene i 2016

Ingen bedring verken i bestandsutvikling eller hekkesuksess. Detaljerte resultater fra overvåkingsarbeidet i SEAPOPs nøkkellokaliteter i 2016 foreligger i en ny rapport.

Lansering av nettside med karttjeneste for SEATRACK

Har man noen gang opplevd det yrende livet i fuglefjellene langs norskekysten om sommeren, kan man lure på hvor fuglene blir av – når fjellet står tomt og stille i vinterhalvåret. Nå har vi gjort det mulig å se hvor sjøfuglene har tilhold utenfor hekkesesongen, basert på data fra tidenes største internasjonale lysloggerprosjekt for sjøfugl.

Vellykket seminar i Bergen

SEAPOP-seminaret i Bergen trakk mange deltagere, og en økning av bevilgningen fra KLD er et bevis på at SEAPOP leverer den kunnskapen myndighetene ønsker.

Ismåkens diett styrer opptaket av miljøgifter

Klimaendringene kan bidra til økt forekomst av miljøgifter i ismåkens diett.
Sébastien Descampsi holder foredrag under SEAPOP-seminaret i Bergen 2017

Foredrag fra SEAPOP-seminaret tilgjengelige

Kunne du ikke delta på SEAPOP-seminaret i Bergen? Nå er flere av foredragene tilgjengelige her.
Feltarbeider med lundeunge

Enkelte lyspunkt i et dystert 2016

Bestandsnedgangen fortsatte for mange sjøfuglarter, men rekrutteringen bedret seg noe.

Fjelljo har faste trekkmønstre, men også evne til variasjon

Kan endring i miljøforhold påvirke fjelljoens lojalitet til tidligere års trekkruter?

Life on the edge: Ismåken – en truet havisspesialist

I løpet av de siste tiårene har det vært en dramatisk nedgang i havis. Ismåken er en av få isavhengige sjøfuglarter, og i tillegg truet og rødlistet i alle land hvor den hekker.

Ny metodikk forbedrer data fra lysloggere

Gjør prosessering av data fra alle typer lysloggere enklere og mer nøyaktig enn tidligere etablerte metoder.

Migrasjonsstrategier hos ærfugl fra Svalbard

Ærfuglhunner fra Svalbard er sporet ved hjelp av lysloggere for å kartlegge forflytninger utenfor hekkesesongen.

Diett hos havsuleunger i Nord-Norge

Data fra flere nordnorske kolonier bekrefter at havsulen er en opportunist som jakter ulike typer bytte for å mate ungene sine. Hva betyr matvanene for havsulens evne til å møte klimaforandringene?

Bestandene av havelle og ærfugl går tilbake

Hekke- og overvintringsbestanden av ærfugl langs norskekysten går tilbake. Det samme gjelder overvintringsbestanden av havelle. En av årsakene som presenteres i en rapport er matmangel.
Deltagere på SEATRACK-workshop 2016

Vellykket SEATRACK workshop

Med 34 deltagere fra 18 ulike institusjoner i fem land.

Viktig overvintringsområde for ismåke kartlagt

Nærheten til nøkkelområder for sel og isbjørn er trolig avgjørende.

Kvitter seg med PCB gjennom egglegging

Men arbeidet med å ruge på egg og fore opp unger gjennom hekkesesongen frigjør mer giftstoffer til blodet hos krykkja.

Flere tusen sjøfugl drukner årlig i norske fiskeredskap

Og dybden garnene settes på påvirker hvor mange som blir fanget.

Svalbards dyreliv lider under klimaoppvarming

Innen 85 år vil Svalbard ha samme klima som Danmark har nå, dersom dagens utvikling fortsetter.

Punktlige terner i vinden

Med et klima i oppvarming er det registrert en framskynding av hekkeperioden for flere fuglearter. Hva vil klimaendringer bety for rødnebbternas ankomst til kysten om våren?

Overvintringsområdet har stor betydning

Valg av overvintringsområde har betydning for bestandsutviklingen hos polarlomvi. Dette er et av funnene i et nytt studium, som også avdekker at polarlomvihunnene i flere tilfeller trekker raskere og lengre vekk fra kolonien enn hannene etter at hekkesesongen er over.

Næringstilgangen svekket ved Hornøya – er grensen nådd for lundeungene?

Dietten til lundeungene på Hornøya er i forandring. På 80-tallet kom foreldrene inn med få, men store bytteemner, mens dietten i de senere årene består av flere småfisk. Dette er en kjent negativ utvikling fra kolonier lenger sør, hvor lundene nå knapt klarer å få unger på vingene.

Jo lenger nord, dess senere hekking

Tidsperiode for hekking varierer ikke bare mellom arter, men også mellom individer av samme art. Hvilke faktorer avgjør når et fuglepar starter hekkingen, og hvordan vil klimaendringer påvirke hekketidspunktet?

Krykkje og gassproduksjon side om side

Beitende toppskarv og kommersielle taretrålere viser sterk tendens til å benytte de samme områdene i kystsonen.

Nok et magert år for norske sjøfugler

Nå er rapporten fra arbeidet på SEAPOPs nøkkellokaliteter i 2015 klar. Mange arter sliter med dårlig reproduksjon og tilbakegang i bestandene, og resultatene for de voksne fuglenes overlevelse er dessverre heller ikke veldig oppløftende lesning.
Krykkjer på brygge

SEAPOPs årsbrosjyre for 2015 er publisert

Bestandsutvikling, hekkesuksess og overlevelse for sjøfugl i Norge i 2015 oppsummeres i SEAPOPs helt ferske årsbrosjyre. Det blir dessuten litt ekstra om blant annet SEATRACK, den nye rødlista for arter, sakte-TV fra Hornøya og betydningen av brefronter som beiteområder for fugl.

Derfor er nesten alle norske fuglefjell i Nord-Norge

Fuglefjellenes plassering er neppe tilfeldig, men hvorfor ligger de der de gjør? Ny forskning avdekker hva som gjør at sjøfugl langs norskekysten helst vil bo lengst nord i landet.

Klimaets virkning på rugende ærfugl

En ærfugl-hunn ligger på reir i ukesvis for å ruge fram ungene, uten å ta til seg næring. Er det vind, temperatur eller luftfuktighet som har størst betydning for energiforbruket hennes?

Skånsom metode for kjønnsbestemmelse av ismåke

En gruppe forskere har undersøkt ulike metoder for bestemme kjønn hos ismåke. Studiet er ikke bare nyttig og viktig – forskerne fant også en interessant kjønnsforskyvning hos den truede arten.

Alkekongene på Bjørnøya: hvor finner de maten?

Alkekongenes næringsområder, rekkevidde og habitat på Bjørnøya har nylig blitt undersøkt ved hjelp av blant annet GPS. Funnene fra undersøkelsen kan tyde på at fuglene er i bedre stand til å takle varierende miljøforhold enn tidligere antatt.

SEAPOP bidrar til sirkumpolar overvåkningsplan for sjøfugl

SEAPOP har bidratt betydelig til den sirkumpolare overvåkningsplanen for sjøfugl (CSMP) som ble publisert i 2015. CSMP har til hensikt å koordinere all overvåkning av sjøfugl i Arktis, og har som visjon å opprettholde biodiversiteten av arktiske sjøfuglbestander og styrke dem der det er mulig.
havhest

Fuglefjellene under press

Sjøfugler i Norge har lenge vært under et betydelig press og bestandene går tilbake langs hele kysten, der omtrent halvparten av fuglefjellsartene nå er oppført i den norske rødlisten som truet.
Havhest på vann

Sjøfugl og marine økosystemer

Sjøfugler i Norge har lenge vært under et betydelig press og bestandene går tilbake langs hele kysten, der omtrent halvparten av fuglefjellsartene nå er oppført i den norske rødlisten som truet.

Liten genetisk variasjon hos ismåke

Ismåken er en isavhengig, høyarktisk sjøfuglart som er i stand til å fly mange tusen kilometer, enten på jakt etter mat eller på tur til overvintringsområdene. I dette studie fra 2015 tar forskere en genetisk tilnærming for å undersøke populasjonsstrukturer og romlige spredningsmønstre hos ismåken, samt utlede spredning mellom kolonier hos unge kontra kjønnsmodne fugler.

Havhestene spiser plast, men gir det dem også en miljøgift-ballast?

Havene våre oversvømmes av plastavfall, og noen sjøfugler får i seg store mengder plast som kan inneholde en cocktail av ulike kjemikalier. Hvor avgjørende er denne plasten som miljøgiftkilde for fuglene?

Varierende hekketidspunkt, furasjeringsområder og stressnivå hos krykkje

I denne studien undersøkte forskere hvordan atferd og fysiologi var knyttet til hekketidspunkt og hekkesuksess hos krykkjer gjennom flere år med varierende miljøforhold.